Vi tenker ofte ikke over det, vi tar våre omgivelser for gitt. Veier, parker, flyplasser, idrettsarenaer, offentlige og private bygninger og hjemmene våre utgjør det vi arkitekter omtaler som våre bygde omgivelser. Der det er en bred enighet om at en høy kvalitet på det bygde miljøet påvirker vår hverdag positivt, kan det være vanskelig for offentlige myndigheter, prosjektutviklere og fagfolk i bygge- og eiendomsbransjen å vurdere og garantere kvaliteten på de bygningene og de urbane områdene de planlegger, utvikler og tegner.

Kvalitet i det bygde miljøet er ikke en absolutt sannhet. Den er avhengig av konteksten, og er derfor forskjellig hver gang. En bygning eller et bygget miljø er ikke bra i seg selv: egenskaper som anses å være kvaliteter på ett sted kan være ulemper i en annen situasjon og på et annet sted.

Kvalitet er også avhengig av betrakterens oppfatning. Interessenter i et prosjekt (utvikler, arkitekt, bruker) vil vurdere kvaliteten på ulike måter, med ulike krav til og holdninger til det bygde miljøet og vil ikke legge samme verdi til de ulike funksjonene som karakteriserer et godt sted.

Noen viktige egenskaper ved et sted kan identifiseres som drivere av kvalitet, siden de utvilsomt bringer fordeler av økonomisk, sosial, miljømessig og kulturell og samfunnsmessig art. Vi kan gjerne si at steder av høy kvalitet innehar disse viktige funksjonene:

• Estetikk - arkitektonisk kvalitet har en kunstnerisk dimensjon; bygninger og byer må være vakre og spennende.
• Brukelighet - stedet oppfattes som formålstjenlig og tjener de funksjonene som det er utformet for. Dets fysiske og tekniske egenskaper gjør det trygt, sunt og komfortabelt. Det er godt vedlikeholdt og gir en følelse av trygghet.
• Miljøvennlig - stedet er designet for å være energieffektivt, ha lavt karbonutslipp, er giftfritt og er motstandsdyktig mot klimaendringer i hele livssyklusen.
• Tilgjengelighet - stedet er godt tilkoblet offentlig transport og det er lett å bevege seg fra ett punkt til et annet, spesielt ved hjelp av myke transportformer, også for personer med redusert mobilitet.
• Inkludering - stedet er designet for alle, uavhengig av kjønn, alder og etnisitet. Alle føler seg velkomne og oppfatter at de har mulighet til å delta.
• Særpreg og følelse av sted - stedet er spesifikt, passer inn i den lokale sammenhengen og har karakteristiske trekk og genererer en følelse av sted.
• Overkommelig - det er en sterk sammenheng mellom det bygde stedet og budsjettet for oppdragsgiver.
• Integrasjon i omgivelsene - stedet finner sin naturlige plass i det naturlige, bygde og kulturelle miljøet på en god måte.

Et steds kvalitet er resultatet av flere beslektede forhold. Forming av gode steder krever skreddersydde løsninger, basert på en grundig vurdering av situasjonen og behovene til sluttbrukerne. I motsatt fall kan standardiserte og "én størrelse passer alle" -løsninger, ensartede tilnærminger og overdreven fokus på økonomisk eller tekniske aspekter resultere i steder med lav kvalitet.

Å designe et miljø med høy kvalitet er en kreativ og innovativ prosess. Kvalitet gir et direkte bidrag til vårt daglige liv og bør betraktes som en agent for endring. Høykvalitets arkitektur kan berike våre liv som individer og som samfunn på forskjellige måter. Arkitektur med høy kvalitet kjennetegnes gjerne ved:

• Mennesker og lokalsamfunn - gode steder inviterer folk til å ta kontakt med hverandre og fremmer inkluderende og sammenhengende samfunn, noe som resulterer i et fellesskap med høyt samspill.
• Kultur og identitet - kvalitetssteder kan bidra til å skape og opprettholde en følelse av sted, og ved å styrke identiteter skaper de beboer- og brukerstolthet.
• Bærekraftig utvikling - kvalitetssteder bidrar til å redusere ressursforbruket og karbonutslippene, og bidrar til å dempe klimaendringene.
• Økonomiske fordeler - høy kvalitet på det bygde miljøet vil vekke interesse og generere dynamikk som bidrar til å trekke til seg investorer, arbeidstakere og besøkende.
• Helsemessige fordeler - Kvalitetssteder har positiv innvirkning på folks helse og velvære, og er en betydelig drivkraft for sunnere livsstilsvalg.

Arkitekten har en viktig rolle i å oppnå og fremme de forutsetningene som skal til for å skape gode steder og god arkitektur. Men det er også andre viktige forhold som skal «klaffe» for å oppnå målet. Blant annet er nasjonalt lovverk avgjørende for å sette ambisjonene ut i livet. Det samme gjelder stedlige bestemmelser og reguleringsplaner. Lokale rådgivende utvalg kan spille en viktig rolle når det gjelder å lede diskusjonen og refleksjonen om stedlige spørsmål. Slike utvalg kan gi råd om arkitektur, byplanlegging, urban design, landskapsutforming og planlegging av infrastruktur, samt bistå med teknisk kunnskap til nye prosjekter eller til renovering av eksisterende bygninger. For å «hente» ut de beste løsningene for et område eller et prosjekt vil arkitektur- og designkonkurranser øke mulighetene for å oppnå gode løsninger.

Arkitekter utgjør ikke et isolert laug som gråter for sin syke mor, men består av en gruppe akademikere som er sterkt engasjert i det bygde miljøet. For å oppnå gode steder med høy arkitektonisk kvalitet er det nødvendig å stille høye krav til alle som deltar i planlegging, finansiering, prosjektering og gjennomføring. Arkitektene utgjør viktige brikker i et finmasket nettverk av forskjellige typer kompetanse som må virke sammen for at målene kan nås. 

Hver måned blogger lederen av Akademikerne eller ledere fra de 13 medlemsforeninger om viktige og aktuelle saker for foreningene og fellesskapet. Denne månedens blogginnlegg kommer fra forbundsstyreleder i AFAG, Bent Aaby.