Likestilling i arkitektur- og designbransjen kan ta flere former. På den ene siden finner vi tradisjonelle likestillingsspørsmål som angår hvorvidt kvinner blir riktig betalt i forhold til mannlige likestilte, og om de føler seg ønsket og respektert som ledere og gründere. På den andre siden finner vi spørsmål om hvorvidt faget i sin helhet har hatt en tilnærming til design som gagner alle. Sigrid Jordet Bruheim studerer landskapsarkitektur på NMBU og er varastyremedlem i Arkitektenes fagforbund. For henne er begge innfallsvinklene like spennende.
 

Et inkluderende byliv for alle

- Jeg er opptatt av å designe for alle. I et samfunn har vi kvinner og menn, barn og eldre, mennesker med ulik etnisitet og funksjonshemminger. Vi trenger en design som inkluderer alle menneskene som bebor samfunnet vi lever i. I lengre tid har vi sett at arkitektur og landskapsarkitektur har hatt en tendens til å designe for en mer maskulin by.

Byen ditt har et kjønn, og det er maskulint, sa arkitekt og urbanist Sissel Engblom til Arkitektnytt i april 2018. Engblom har vært en pådriver for mer feminisme i urbanisme. Sammen med Urban link har hun lansert #Safecity som inkluderer et kvinneperspektiv. Ifølge Engblom og forskningen hun refererer til, er en typisk maskulin holdning til urbanisme å planlegge byer etter behov for bevegelse fra A til Å mellom bygninger som rene målpunkt. Kvinner derimot, beveger seg gjennom en by på en mer romlig måte som gjør at opplevelsen mellom målpunkt vurderes som langt mer kompleks. Bruheim kjenner til problemstillingen.

- Ta toaletter som eksempel. Vi vet at kvinner i større grad har behov for tilgjengelige offentlige toaletter basert på kvinnens anatomi. I et maskulin design kan slike behov «glemmes bort» og nedprioriteres. Menn har bygd for menn. Det er viktig at vi skaper trygge byrom og videreutvikler en by som er tilrettelagt for alle, sier Bruheim.

- Er dette et tema på studiet ved NMBU?

- Vi lærer å designe for brukerne av prosjekter, men vi går sjeldent i dypere detaljer om hvem de forskjellige brukerne er og hva de forskjellige brukerne trenger. Jeg opplever at få studenter orienterer seg rundt hvorvidt de designer feministisk arkitektur eller ikke, annet enn de som er spesielt interesserte i det. Det vi heller snakker om er at det helt klart er flere kvinner på studiet ved NMBU, uten at jeg kan si at vi merker noe til det i oppgavefordeling eller holdninger. Også blant lærerne virker det til å være en god kjønnsbalanse.

Færre kvinner starter for seg selv

I likhet med andre bransjer, er det flest menn som velger å starte for seg selv i arkitekturbransjen. Årsaken til ubalansen er trolig sammensatt, men det har blitt trukket frem at risikoen som er knyttet til å starte for seg selv, bedømmes forskjellig av kvinner og menn. Menn er statistisk sett noe mer villige til å ta risiko enn kvinner. 

Ser du noen utfordringer for deg som kvinne i å starte en egen virksomhet?

- Det er vanskelig å se forbi at det vil kreve mye innsats å starte for seg selv. Samtidig tror jeg at samfunnet ønsker at flere kvinner skal starte egne virksomheter, og jeg opplever ikke at kjønnet mitt skal være et hinder. Jeg har alltid hatt en drøm om å ha noe eget, og håper at jeg får mulighet til det dersom ønsket fortsatt står sterkt etter studiene.

Færre kvinner i lederstillinger

I en internasjonal undersøkelse gjort av Dezeen i 2017 var det kun tre kvinnelige daglige ledere i verdens 100 største arkitektkontorer, og disse tre var fra Sverige og Danmark. I tillegg kunne undersøkelsen avsløre at kun 10 % av de høyest rangerte stillingene var besatt av kvinner. I Norge vet vi at det er flere kvinner enn menn som studerer og fullfører arkitekturstudiet, uten at det blir flere kvinnelige partnere. Ifølge tall fra Arkitektbedriftene er kjønnsfordelingen blant partnere 63 % menn mot 37 % kvinner.

- På studiet er vi en større andel kvinnelige studenter, og jeg tror ikke at mange tenker over at det er en forskjell i motsatt retning ute i arbeidslivet. Det er synd at det er såpass få kvinner i partnerstillinger. For min egen del opplever jeg ikke at det skal være en hindring for meg å strekke meg etter en lederstilling som kvinne i landskapsarkitektur. Som student er det vanskelig å si om jeg kommer til å ønske en lederstilling på sikt, men jeg er åpen for det. Jeg liker godt å ta ansvar. Samtidig har jeg et ønske om å stifte familie, og jeg håper på en fremtid der vi enda bedre kan legge til rette for at man kan kombinere karriere og familieliv.

Tror du at dette vil bli lettere for din og kommende generasjoner?

- Jeg opplever allerede at en endring er i gang. Se for eksempel på de nye reglene for foreldrepermisjon der samfunnet i større grad legger til rette for at begge foreldre skal få mulighet til å være delaktige i barnets første leveår. Uten å vite med sikkerhet hvordan det føles når man får barn, tenker jeg at dette er en god utvikling som reflekterer et samfunn i endring. Derfor tror jeg at det kommer til å bli lettere å legge til rette for et arbeidsliv der man i større grad kan kombinere familie og karriere, også som kvinne.

Kilder:

Harris, C.R. & Jenkins, M. (2006). Gender differences in risk assessment: why do women take fewer risks than men? Judgment and Decision making, vol. 1 (1), pp. 48 – 63.   

https://www.arkitektnytt.no/nyheter/vil-ha-feminisme-i-urbanisme

https://www.dezeen.com/2017/11/16/survey-leading-architecture-firms-reveals-shocking-lack-gender-diversity-senior-levels/